CE-merking gjør det lovlig å markedsføre og omsette produkter i alle land i EØS-området. 

 

I henhold til forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK) skal alle byggevarer som omfattes av en harmonisert europeisk produktstandard eller en ETA, være CE-merket, og ha en tilhørende ytelseserklæring. Ved CE-merking dokumenteres produktets egenskaper og ytelser etter felles europeiske tekniske spesifikasjoner. 

 

CE-merking er ikke en dokumentasjon på at byggevaren kan brukes i et spesifikt byggverk. Egenskaper og ytelser som er deklarert i et CE-merke, må alltid vurderes mot nasjonale krav. 

 

For eksempel dekkes byggevarenes miljøegenskaper i liten grad av harmoniserte europeiske produktstandarder, mens byggteknisk forskrift (TEK) blant annet stiller krav til byggevarens påvirkning på inneklimaet. For å bruke en byggevare i et bygg i Norge må man dokumentere at byggevaren oppfyller kravene i TEK. 

Den europeiske byggevareforordningen (CPR) er gjort gjeldende i norsk lovgivning gjennom DOK-forskriften (Forskrift om dokumentasjon av byggevarer). Byggevareforordningen har som mål å fjerne handelshindringer for byggevarer mellom medlemslandene i EØS. 

Hovedvirkemidlene for å fjerne handelshindringer er: 

• harmoniserte tekniske spesifikasjoner 
• tekniske bedømmelsesorganer 
• utpekte tekniske kontrollorganer 
• system for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser 
• ytelseserklæring og CE-merking av produkter 

Byggevareforordningen omfatter kun regler for markedsføring og omsetning av byggevarer. Det fins ingen harmonisering av tekniske forskrifter til byggverk i EU- og EØS-landene. 

For å kunne CE-merke en byggevare må det foreligge en harmonisert teknisk spesifikasjon for produkttypen. Harmoniserte tekniske spesifikasjoner er som regel harmoniserte europeiske produktstandarder, utarbeidet av den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. En harmonisert teknisk spesifikasjon kan også være en europeisk teknisk bedømmelse (ETA; european technical assessment) for et spesifikt produkt. ETA utstedes av et europeisk teknisk bedømmelsesorgan. 

De harmoniserte tekniske spesifikasjonene krever dokumentasjon av vesentlige egenskaper, det vil si egenskaper som er relevante for de grunnleggende funksjonskravene til bygningskonstruksjoner: 

• Mekanisk motstandsevne og stabilitet 
• Sikkerhet ved brann 
• Hygiene, helse og miljø 
• Sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk 
• Vern mot støy 
• Energiøkonomisering og varmeisolering 
• Bærekraftig bruk av naturressurser 

Formålet med en teknisk spesifikasjon er å angi hvordan man skal bestemme og angi de egenskapene og ytelsene som må deklareres for å kunne markedsføre og omsette produktet i EØS-området. De tekniske spesifikasjonene gir regler for hva som skal være med i CE-merkingen og ytelseserklæringen, og hvordan det skal deklareres.

 

Gjennom harmoniserte tekniske spesifikasjoner skal den europeiske byggevareforordningen (CPR) sikre at de samme prøvings- og beregningsmetoder for egenskaper og ytelser benyttes i alle land. Hvilke egenskaper som er obligatoriske å deklarere, og hvilke ytelser som kreves av myndighetene, vil variere fra land til land. 

Et eksempel på at ytelseskrav til byggverk varierer fra land til land, er kravene til varmeisolering og lufttetthet. I Norge stiller byggteknisk forskrift (TEK) krav til varmeisolering og lufttetthet, mens tilsvarende krav ikke gjelder i andre EØS-land. 

 

Når byggevarer skal tas i bruk i et konkret byggverk i Norge, må man dokumentere at byggevaren oppfyller kravene i TEK. De byggtekniske forskriftene er ikke harmonisert i Europa, og varierer naturlig nok fra land til land. 

 

CE-merking er obligatorisk for alle produkter som dekkes av en harmonisert europeisk produktstandard. Det er frivillig å få utarbeidet en europeisk teknisk bedømmelse (ETA) for et produkt som ikke dekkes av en harmonisert europeisk produktstandard. Men dersom en ETA først er utarbeidet for et produkt, er det obligatorisk å CE-merke produktet. 

 

Tekniske bedømmelsesorganer (TAB, technical assessment bodies) er spesielt utnevnte organer som kan utarbeide europeisk teknisk bedømmelse, ETA, for et produkt. Slike organer er medlem i EOTA (European Organisation for Technical Assessment, se www.eota.eu). SINTEF er oppnevnt av myndighetene som norsk medlem i EOTA. 

 

Utpekte tekniske kontrollorganer (notified bodies) er uavhengige institusjoner som utpekes av myndighetene for sertifisering og/eller uavhengig prøving av produkter i henhold til byggevareforordningens system for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser. 

Utpekte tekniske kontrollorganer kan være: 

• Produktsertifiseringsorganer 
• Sertifiseringsorganer for produksjonskontroll 
• Prøvingslaboratorier

Tekniske kontrollorganer utpekes i hvert enkelt land for spesifikke produktområder. Oversikt over utpekte tekniske kontrollorgan er gitt i http://ec.europa.eu/enterprise/newapproach/nando/ 

 

SINTEF er utpekt av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) som teknisk kontrollorgan for en rekke produktområder. 

 

System for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser angir hvordan produsent / utpekt teknisk kontrollorgan skal bekrefte samsvar mellom byggevaren og den tekniske spesifikasjonen for produktet, slik at produktet kan CE-merkes. 

Tabellen under viser de fem systemene (1+, 1, 2+, 3 og 4). Hvilke systemer som gjelder for ulike produkttyper, er bestemt av EU-kommisjonen, og står angitt i den tekniske spesifikasjonen for produktet (Annex ZA i harmoniserte produktstandarder). 

Felles for alle systemene er at produsenten skal ha et dokumentert produksjonskontrollsystem i fabrikken. 

• I system 4 kan produsenten teste og fastsette produktets ytelser selv, og CE-merke produktet uten å involvere noe utpekt teknisk kontrollorgan. 
• I system 3 skal typeprøvingen utføres av et utpekt prøvingslaboratorium. 

System 1+, 1 og 2+ gjelder for produkter der utilfredsstillende produktkvalitet kan få betydelige negative følger for byggverket. 

• I system 2+ kan produsenten selv bestemme produktets egenskaper og ytelser, men produksjonskontrollen skal følges opp kontinuerlig med fabrikkbesøk av et utpekt sertifiseringsorgan. 
• I system 1 skal et utpekt produktsertifiseringsorgan følge opp produksjonskontrollen, utføre typeprøving og sertifisere selve produktet. 
• I system 1+ skal det i tillegg utføres uavhengig stikkprøvekontroll av produktets egenskaper.

 

 

CE-merkingen gjøres av produsenten selv, når grunnlaget som kreves i den aktuelle tekniske spesifikasjonen, er på plass. CE-merkingen omfatter følgende: 

• Produsenten skal utarbeide og underskrive en ytelseserklæring om at produktet er i samsvar med den tekniske spesifikasjonen for produktet. I ytelseserklæringen angis også de deklarerte ytelsene. Ytelseserklæringen skal følge markedsføringen og omsetningen av produktet, og være allment tilgjengelig. Produsentene publiserer vanligvis produktenes ytelseserklæringer på egne nettsider. 
• Produsenten skal påføre CE-merket, inkludert informasjon om produktegenskaper eller ytelse som er angitt i den tekniske spesifikasjonen for produktet, på produktet, emballasjen eller medfølgende dokumenter. 

Eksempel på utforming av selve CE-merkingen fins i den aktuelle harmoniserte standarden eller ETA for produktet. Den omfatter angivelse av produsent, hvilken teknisk spesifikasjon merkingen er basert på, hvilket utpekt teknisk kontrollorgan som eventuelt er involvert, og informasjon om produktets egenskaper og/eller bruksområde. 

 

Ytelseserklæringen skal utarbeides etter en standard mal, se http://dibk.no/no/Tema/Produkter/. For produkter som skal brukes i Norge, skal ytelseserklæringen være på norsk, svensk eller dansk (DOK §4). Det finnes ikke språkkrav til CE-merkingen (DOK §4).

 

Ytelseserklæring og CE-merking skal foreligge før varen bringes på markedet.

 

Nasjonale myndigheter skal påse at byggevarer er CE-merket når det kreves, og at varene oppfyller kravene i de tekniske spesifikasjonene. I Norge er Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) ansvarlig for markedskontrollen. 

 

SINTEF Certification er en avdeling i SINTEF Byggforsk, og organiserer virksomheten som utpekt teknisk kontrollorgan og som europeisk teknisk bedømmelsesorgan. Virksomheten omfatter sertifisering av produksjonskontroll og/eller produktsertifisering når dette kreves som grunnlag for CE-merking (system 1+, 1 eller 2+). I tillegg utarbeider SINTEF Certification europeiske tekniske bedømmelser, ETA, for produkter som ikke dekkes av en harmonisert europeisk produktstandard. 

 

Som tilleggsdokumentasjon til CE-merking utarbeider SINTEF Byggforsk norsk produktdokumentasjon i form av SINTEF Teknisk Godkjenning. 

I en SINTEF Teknisk Godkjenning bekrefter SINTEF Byggforsk at en byggevare er funnet egnet til i bruk i Norge, når produktet anvendes som angitt i en slik teknisk godkjenning. Foruten egenskapene og ytelsene som er deklarert i en CE-merking, vil SINTEF Teknisk Godkjenning også dokumentere andre egenskaper som etterspørres for bruk i Norge. SINTEF Teknisk Godkjenning forutsetter dessuten en oppfølging av produsentens produksjonskontroll gjennom et uavhengig kontrollorgan. 

 

SINTEF Byggforsk tilbyr spesialrådgivning til produsenter som trenger bistand knyttet til CE-merking. Dette kan for eksempel være bistand til beskrivelse av produksjonskontrollsystem og til utarbeidelse av ytelseserklæring og CE-merking.